Akkurat i disse tider har jeg en utstilling av 40 bilder fra prosjektet Nordic Wild Wonders i Oppdal kulturhus. Det er en markering av at jeg er halvveis i prosjektet som skal ende opp med en bok i 2015 under samme tittel. Utstillingen i Oppdal kulturhus henger fram til 9 september.
I samme åndedrag så fortsetter prosjektet sin vante gang og august måned ble tilegnet Lierne og smålom. Fjellopplevelse AS ved Erlend Ressel har et meget fint tjern ute i skogen i Lierne som har hatt årviss hekking av smålom og som ble vel værdt å besøke. Da jeg kom dit kunne det opplyses om at en av ungene var forsvunnet fra tjernet, og årsaken var uviss. Jeg hadde satt av to døgn til dette delprosjektet og håpet på mangfoldig vær og fine fotomuligheter. Tjernet i seg selv kunne i hvetfall ikke ha ligget bedre plassert i forhold til lys og størrelse - dvs avstand til lommen.
Smålommen var i tjernet da jeg ankom stedet og noen bilder fikk jeg før den stakk tilbake til Tunnsjøen. Men så tok det rimelig lang tid før den var tilbake med mat til ungen. I første rekke bare et par timer som er helt normalt, men så var også det siste gang jeg så den voksne fuglen oppe i tjernet. Et og et halvt døgn uten foring syntes jeg var lenge, selv om det var en rimelig stor fisk ungen fikk sist den var der oppe. Det kunne se ut som om det også bare var en av foreldrene igjen og at det ikke bare var en unge som hadde forsvunnet. Hva som kan ha skjedd forblir vel som så meget annet ute i naturen en gåte. Men ungen svømte ufortrødent videre oppe i det lille tjernet og fotolyset kom og gikk - mer magisk og med større variasjon en man egentlig tørr å håpe på.
Morgenlyset med motlys over et tåkelagt tjern som det ene ytterpunktet der også kveldslyset med speilinger av en helt annen verden gjorde at mangelen på smålomforeldrene virkelig ble smertelig også fra en naturfotografisk side....
En ting er jeg helt sikker på. Det var nok ikke min feil at den ikke kom tilbake til tjernet. Jeg var usynlig for dem og gikk ikke ut av kamoflasjen som hadde stått her såpass lenge at de var blitt godt vant til den. Og jeg hørte smålommen godt om kvelden nede på på Tunnsjøen. Så hva det var som gjorde at den ikke kom opp og foret ungen vet jeg rett og slett ikke. Jeg håper bare det til slutt gikk bra både for stor og liten. Så får det stå sin prøve om jeg ikke fikk alle de gode bildene denne gangen. Det er i hvetfall ingen grunn til ikke å prøve igjen.
Som et lite plaster på såret fikke jge i hvertfall bilde av en jerpe på tur hjem. Det har også vært en litt vanskelig fugl i dette prosjektet. Nå er det ikke verden beste bilde av jerpe dette heller, men det er i hvetfall det beste jeg har.
Til slutt er det bare å si... vel verdt turen og jeg kommer igjen...... og så håper jeg å få solgt en del bilder på Oppdal. Promo foto på Mo har i hvertfall gjort en fenomenal jobb i produksjonen av denne utstillinga så kvaliteten på både lerett- og papirbilder er i ypperste klasse. Vi får bare håpe at også motivene appelerer.
1 kommentar:
Härliga bilder Ola!!!
Må väl Kenny
Legg inn en kommentar