Et revehi...

Da anser jeg meg ferdig med årets reveprosjekt, og mye moro har det vært. Revehiet lå slik til at jeg kunne bruke bilen som kamuflasje og uredde reveunger lot seg villig lokke av godsaker som kyllingfilet (utgådd på dato), hundemat og vafler m.m...

Til slutt var det nesten slik at de satt og ventet på meg når jeg kom kjørende på kvelden. De visste liksom hva som kunne komme. Mange situasjoner har det vært og enkelte positurer har appelert til en relativt høy søthetsfaktor, mens andre kanskje viste virkeligheten på en litt annen måte.



















En tidlig morgen jeg kom til plassen kom den ene revungen tassende over veien med en halv rådyrkilling i godt grep. Denne skulle den ha for seg selv var tydelig.

Etter hvert som dagene og ukene gikk ble hvalpene større og utvidet området sitt betraktelig. Stadig på nye eventyr og nye oppdagelser. Hus og søppelkasser var interessante mål og etter hvert som tiden gikk begynte de å sloss mer og mer og det var tydelig at noen prøvde å danne egne småe revirer i området.

Til slutt var det bare en revunge av de opprinnelige fem som kom i kjerneområdet for hiet. Til tider så jeg unger som kunne stamme fra samme hiet langt bortenfor opprinnelige sted og ungene hadde også fått en litt mer ungrevpels og jeg skjønte vel etter hvert at dette kom til å bli slutten på dette sommermøtet. Sist gang jeg var ute der kom den ene gjenværende hvalpen så vidt fram i skogsbrynet før den demonstrativt gikk forbi bilen og forsvant ned i skogen.. det var nok det siste møtet med dem denne gang... så får vi se om de overlever til vinteren.