Martinselkosen - 1 dag...

Martinselkosen var neste mål i prosjektet og ny bjørnetur til Finland. At det finnes bjørn her fikk vi fort erfare da vi på tur ut til skjulet gikk oss på denne bamsen som lå bare 15 meter fra stien og så på oss mens vi lett smånervøse trippet forbi og i sikkerhet i skjulet. Åtet som besto av hundefor ble lagt ut i front av skjulet og på de plassene vi ønsket å få bildene av bjørn. Her inne i relativt tett skog med mye lys og skyggespill som stadig endret seg var det vel egentlig hipp som happ hvor foret lå... Det store målet var vel egentlig å få bilder av unger og forhåpningen var relativt stor da 10 årsunger var blitt sett i området totalt fordelt på 4 binner. Og de dukket opp bare minutter etter at guiden hadde stengt oss inne i skjulet for natta.

..og spesielt redde var de heller ikke. De sloss og lekte som bjørneunger skal gjøre og hadde de ikke hverandre gikk de løs på leker på stedet som f.eks en bit med never.

Og her satt vi første dagen med de bildene vi skulle få i løpet av tre dager og det hadde bare gått minutter av de totalt 45 timene vi skulle sitte innestengt i skjul. Her kom det til å bli mange anledninger og store lysutfordringer.

For noen kan nok dette fortone seg som å fotografere bjørn i en dyrepark, men det er noen spesille faktorer som man må skille på her. Bjørnene kommer og går som de vil - de er med andre ord ikke innestengt. De har en tilnærmet normal oppførsel om ikke direkte til mennesket så i hvertfall til hverandre. Ungene blir redde og skvetter opp i et tre så fort en hannbjørn entrer scenen og det er små territoriale krangler og rangstrider. Men det er mange av dem samlet på et lite område. Totalt hadde vi 14 forskejllige bjørner innom skjulet vårt første natt og vi hadde bjørn rundt oss totalt 5 av de 15 timene vi satt her... og mange episoder fikk vi beskue av en bjørns liv og laten.

Sommerkvelden var lys og uproblematisk i forhold til lukkertider selv langt ut på natta. Noen timer midt på ble det alikevel behov for litt eksperimentering med lange lukkertider og andre effekter. Valg av objektiv ble en smaksak da alt fra vidvinkel til lange teler fungerte godt ute i skogen her. Nærmest var bjørnebinna som brukte skjulet vårt til å klø seg på. Det ristet litt i veggene da, men vi opplevde aldri noen bjørner som truende eller farlige. De visste godt vi var der inne, men hva så tenkte de vel....