Naturfag på Nesna

Da er jeg tilbake fra en felt-uke på høyskolen i Nesna..en trivelig, men våt uke. Regn og opphold i tildels våte elementer som hav og fjære bidrar sterkt til dette. Det har vært en utrolig artig faglig samling og området som er valgt er heller ikke å kimse av. Maritimt miljø på Tomma og skogsmiljø i friluftsområdet Bjønndalen på Nesna. Det første bildet viser Træna sett fra Tomma gjennom havtåka.

På det maritime feltkurset satte vi garn i tillegg til å undersøke bunnforhold, abiotiske faktorer og fjæresonen. Garna ble fulle av krabbe som da også ble middag samme dag, men også en torsk og steinbit samt noen flyndre ble dratt på land.

Den skal behandles med forsiktighet for tennene er skarpe og kjeven sterk. Det samme gjelder for krabbene også, men her er det klørne som er det farlige.. og de sitter godt fast i garnet så mange hender må til for å få de løs.

Bjønndalen var stedet for skogsfeltarbeidet, og også her ble det en fuktig dag. Dog ikke mindre interessant av den grunn.

Snegler utgjorde vel den mest synlige gruppen som følge av været, men også edderkopper fantes i store mengder på de rette steder. Her en liten tass som prøver å finne ly i en skjerm-plante.

mens de største som denne korsedderkoppen slet med vanndråper i nettene sine. Da blir også fangsten dårlig.

Planter og trær fant vi mange arter av og jeg lar denne, et firblad, bli plantenes representant i denne bloggen...

Dette kan bli et høyst interessant år ser det ut for.

Oppsummering av sommeren...

Ser noen er tidlig ute med å oppsummere sommeren på sine blogger. Den er vel ikke helt over enda, selv om det nærmer seg skolestart og sommerferie stort sett er historie. Men det er en kjennsgjerning at hekkesesong og dyreungers eventuelle trygghet i hi for lengst er over. Så her følger vi på men uten oppsummering kun ved å se videre framover. Nå starter rådyrene som de første på forberedelse til neste års ungekull med brunsttid og så går det slag i slag... for min del så er det reinens brunsttid i oktober som får prioritet i år.. regner med å dra til Forolhogna i begynnelsen av oktober - her kan man bli med om man ønsker det.. jeg skal følge i Vincent Munier sine fotspor fra da han var der for European Wild Wonders... blir vel også en tur innom Dovrefjellet etter  fjellrev og moskus... Så skal jeg på jerpe og lavskrike i september i Lierne. To turer til flatanger utpå tidlig vinter (November og Desember) blir det også. Satser  både på kongeørn og hønsehauk da... Ågskardet i høstfarger må det bli tid til.. får prøve å panorere sangsvaner igjen uten så mye støv på brikken som sist jeg var der. Videre blir det noen helgeturer i regi av Biofoto - lofoten og skagenstranda etter uvær - marmorslottet på Mo og Saltfjellet på reinsamling i desember... da er programmet for dette året fylt tror jeg og vel så det. Avslutter med ett av de første bilder jeg tok i dette prosjektet - Fra Røst i 2009... Toppskrav og alke...
Fortsatt god sommer og en fortreffelig fotohøst.......

Skal hilse fra fjellet...

...jeg kommer med bud.
det lyste så herlig der inne....

Utstilling

Da har jeg tolv bilder i 50x70 i canvas på blindramme i en salgsutstilling som skal stå ut hele august på Svartiskroa i Meløy. Etter den tid skal den til Trøndelag og Galleri Solem i september....

her er noen mobilbilder etter monteringen i dag...

Fjellrev

Da er det faktisk mulig å oppleve fjellreven i det fri igjen på Dovrefjell. Og ikke minst, den uflaksen jeg hadde i begynnelsen på uka var kun kortvarig. Mye flaks med denne karen som helt tilfeldig kom akkurat der jeg hadde satt meg ned for en liten pause...

Det er et storstilt avlsprogram som har gjort det mulig å igjen få oppleve fjellreven på Dovre og andre fjellområder i Norge for den var utryddet etter mange mislykkede smågnagerår fra midten av åttitallet (les: Tjernåbyl). Now its back...

Som vanlig litt nysgjerrig på hva som kommer, men akkurat nok skeptisk til å holde god nok avstand til dette er undersøkt.

..og når den stikker opp i ura er den ikke enkelt å få øye på. Men en ting kan man være trygg på. Den holder øye med deg.... det eneste som avslørte hvor den satt var en litt overivrig steinskvett som nok syntes den satt litt nært sitt eget rede eller avkom.

og ved hjelp av denne karen fant vi reven igjen i ura.

Det som nå kan være håpet og lykken for disse er et stort lemenår i Trøndelag som man ikke har sett maken til på fryktelig lenge. Det betyr at det er flere fjellrevkull på Dovre i dag. Men skal man sikre seg at stammen ikke bare overlever som enkeltindivid, men faktisk danner en levedyktig stamme må de nok ha hjelpeforing gjennom fler vintrer enda....så får vi tro det blir orden i systemene igjen i fjellene våre etter hvert.

Dovrefjell

Etter en fryktelig start på turen med uflaks - og ellers alle u som finnes tok det seg litt opp igjen på tirsdag.

på jakt etter fjellreven som viste seg vanskelig kom jeg på natta over disse moskusene i måneskinnet. Som nevnt var fjellreven målet og det får vi fortsatt jakte litt på..

svømmesnipa fikk jeg derimot, og selv om dette ikke er beste bildet så ble det slik jeg ønsket det. Bildet skal brukes i en pro-show serie. Det samme gjelder neste bilde som heller ikke ved første øyekast ser bra ut. >Men slik skal det være...av samme årsak. Åpningsbildet i serien - en heilo...

Det siste bildet får stå for seg selv. Et fluktbilde av en fjelljo.

Orkidèer i Lierne

Med Liv Martine på orkidè tur i Lierne, og Arnstein Kirste som guide. Dette ble en flott tur i godt vær og med mange orkide-arter blant annet den sjeldne kvitkurla som en topp på dagen. Vi startet fra Fjellopplevelse på morgenen med mål Rundhaugen. Her fant vi en rekke mer eller mindre vanlige orkide-arter som:

 Lappmarihånd - en av mange marihåndarter som sammen med en hel del hybrider gjør det nesten umulig å skille de forskjellige. Har er det blomsterfargen og det prikkede bladet som i kombinasjon gjør dette til en sikker lappmarihånd.

Brudespore er vel ikke av de sjeldne orkideene, men i disse omgivelsene sto den sjelden høy og vakker i høyt myrgress...perfekt for en slørete bakgrunn/forgrunn....

Nattfiol er vel heller ikke mest sjelden og i hvertfall ikke usynlig der den står og nærmest lyser mot oss med sin hvite farge.

Litt mer uvanlig og litt mer vanskelig å få øye på er stortveblad og ikke minst slektningen småtveblad

..men høydepunktet var nok likvel kvitkurle - nå gjenstår det bare å se om jeg finner svartkurle på Oppdal i løpet av uka...

Vi takker Fjellopplevelse for et flott opphold og Arnstein for en flott tur....

Martinselkosen - siste dag....

Siste natt i finland og vi har valgt oss skjulet ved tjernet. Lyset var ikke helt med oss i begynnelsen, og det var vel ikke bjørnene heller. Men så tok det av. Vi fikk alt vi kunne ønske oss og mere til. Bjørn som badet - en stor hannbjørn som jaget en ettåring opp i ei stor furu - binne med unger i lav kveldsol og tidlig morgenlys - badende årsunger - speilbilder av bjørn... hva mer er det vel lov å ønske seg ut av ei natt i bjørnelandet?





..... og med dette bildet tar vi farvel til Martinsekosen for denne gang og takker for et fantastisk opphold.. vi kommer tilbake.



Martinselkosen - 2 dag...

Også andre natta valgte vi å sitte i "forest-hide" det var såpass mye spennende forrige natt at potensialet er nesten uendelig for muligheter for unike bilder på denne plassen. Desverre var ikke lyset med oss denne natta på samme måte som forrige. Litt dunkelt og litt torden. Til gjengjeld var det så varmt som bare det... minst 50 grader i vårt lille skjul...og slik sitter vi da:

..en kort seng på deling og en stol. I front har vi speilvinduer og et par fotoglugger.. og vannflasker - mange. Og slik ser det da ut gjennom frontvinudet vårt:

...og sidevinduet:

så bjørn har vi nok av rundt oss, nå gjenstår det bare å få blinkskuddene...vi har også brukt et annet våpen i bakhånd denne gangen. Vi har smurt honning på to trestammer.

Også denne natta var det smårollinger som skulle stå i fokus og vi hadde ikke mindre enn åtte unger denne natta.

og honningen fungerte godt...

Martinselkosen - 1 dag...

Martinselkosen var neste mål i prosjektet og ny bjørnetur til Finland. At det finnes bjørn her fikk vi fort erfare da vi på tur ut til skjulet gikk oss på denne bamsen som lå bare 15 meter fra stien og så på oss mens vi lett smånervøse trippet forbi og i sikkerhet i skjulet. Åtet som besto av hundefor ble lagt ut i front av skjulet og på de plassene vi ønsket å få bildene av bjørn. Her inne i relativt tett skog med mye lys og skyggespill som stadig endret seg var det vel egentlig hipp som happ hvor foret lå... Det store målet var vel egentlig å få bilder av unger og forhåpningen var relativt stor da 10 årsunger var blitt sett i området totalt fordelt på 4 binner. Og de dukket opp bare minutter etter at guiden hadde stengt oss inne i skjulet for natta.

..og spesielt redde var de heller ikke. De sloss og lekte som bjørneunger skal gjøre og hadde de ikke hverandre gikk de løs på leker på stedet som f.eks en bit med never.

Og her satt vi første dagen med de bildene vi skulle få i løpet av tre dager og det hadde bare gått minutter av de totalt 45 timene vi skulle sitte innestengt i skjul. Her kom det til å bli mange anledninger og store lysutfordringer.

For noen kan nok dette fortone seg som å fotografere bjørn i en dyrepark, men det er noen spesille faktorer som man må skille på her. Bjørnene kommer og går som de vil - de er med andre ord ikke innestengt. De har en tilnærmet normal oppførsel om ikke direkte til mennesket så i hvertfall til hverandre. Ungene blir redde og skvetter opp i et tre så fort en hannbjørn entrer scenen og det er små territoriale krangler og rangstrider. Men det er mange av dem samlet på et lite område. Totalt hadde vi 14 forskejllige bjørner innom skjulet vårt første natt og vi hadde bjørn rundt oss totalt 5 av de 15 timene vi satt her... og mange episoder fikk vi beskue av en bjørns liv og laten.

Sommerkvelden var lys og uproblematisk i forhold til lukkertider selv langt ut på natta. Noen timer midt på ble det alikevel behov for litt eksperimentering med lange lukkertider og andre effekter. Valg av objektiv ble en smaksak da alt fra vidvinkel til lange teler fungerte godt ute i skogen her. Nærmest var bjørnebinna som brukte skjulet vårt til å klø seg på. Det ristet litt i veggene da, men vi opplevde aldri noen bjørner som truende eller farlige. De visste godt vi var der inne, men hva så tenkte de vel....