Feltkurs - Nesna

Da har vi akkurat gjennomført et todagers feltkurs med tema fugler i regi av høyskolen på Nesna - Naturfag. Stedet som var utvalgt til dette var Dønna/Herøy - først og fremst for å få se hvitkinngåsa som har flokket seg der før den snart drar videre til Svalbard.

På Dønna traff vi på denne jordugla som satt på en påle rett ved siden av veien. Ikke lett å få øye på faktisk. Den var nok på mat-trekk og litt frustrert over hvor alle lemenene den kunne fråtse i i fjor har blitt av.

Heiloen opptrådte i store flokker på trekk. Her et bilde fra Dønna og under et bilde fra Herøy med en flokk på rundt 300 fugl.... Store mengde snø i fjellet og litt dårlig vær den siste tiden har vel gjort at de fortrakk å være her ute en stund til framfor å trekke opp i høyden.

Rype var det store mengder av ute i lyngheia - spesielt på Herøya. Bildene viser en stegg under spillet på kvelden i solnedgangen og under det en samarbeidsvillig stegg som ville vise fram denfine spilldrakten den har nå. Høna derimot er litt mer sparsommelig med fargene og satser på en god kamuflasje til ruginga starter.

Orrhanen holdt fortsatt sitt spill i gang, selv om hovedspillet nok var over for denne våren og den var noe sky og stakk så fort man gikk ut av bilen. Orrhøna var heller ikke interessert i leken i det hele tatt og hadde mer enn nok med å finne mat....

Hvitkinngåsa var ankommet Herøya og i stort antall. Ca 3500 fugl skulle det være i området og noen flokker var vel på godt over tusen individer. Traff også  Arne Nevra som jaktet på samme gåsetrekket for å få opptak til den nye serien NRK holder på med. Skal bli artig å se den... Gjessene holdt seg inne på øya og på jordene om kvelden og natta, mens de på morgenen forflyttet seg ut mot strandsonen og småøyene utenfor.

Området er kjent for rådyrstammen sin. Og det var nok av dem der. Her en bukk i kveldslyset og en liten bukk som springer for livet da revirherren ikke tåler at den er innom på besøk... Det ble en lang og intens jakt da den lille bukken hadde problemer med å komme seg ut av området og ble jaget fra ytterpunkt til ytterpunkt flere ganger...

Det var usedvanlig mye storspove på disse øyene. Tydelig at området passet denne arten godt med kombinasjon av jordbruksmark og myrer og lite landpredatorer. Det samme gjelder vel vipa også, selv om den ikke var i samme antall som spoven.

Noen kuriositeter til slutt:
En svarthalespove og det jeg tror må være en brushane...