Gjøkungen

I dag kom det en liten gjøkunge på besøk. Den satte seg i naboens hage og ventet på at "foreldrene" skulle komme med mat. Den var litt sky og ville ikke slippe fotografen for langt innpå seg så jeg var glad jeg hadde 800mm for hånden igjen. Noen bilder ble det da av mateseansen...og da ble ikke gjøkungen så liten lengre. En sjelden og artig opplevelse i hverdagen...

En sommerferie er over....

Da nærmer det seg oppbrudd og hjemreise etter en lang sommerferie der vi har klart å kombinere besøk i diverse fornøyelsesparker og badeanlegg med mitt fotoprosjekt Nordic Wild Wonders. Dessverre eller egentlig ikke så har jeg leid ut alt Canonutstyret jeg hadde så på denne turen var det Nikon D3s med en 400 mm f2.8 og 1,4 og 1,7 convertere som ble med på ferien....

Jeg trøblet litt med innstillinger etc på dette utstyret innimellom, men totalt sett er jeg godt fornøyd med ISO egenskaper og tegningen objektiver lager. (jeg liker stor blenderåpning til vanlig)...

Siste dag i delprosjektet ble avsluttet i natt med en ny leterunde etter det hvite rådyret på Oppdal og en tur opp på fjellrevens hiplass. Deretter et besøk hos en elgku med tvillingkalver... her er bildene:

Med Sivert på beversafari

Sivert fikk være med på beversafari i regi av WildSweden og et forsøk på å få et beverbilde som kan brukes i prosjektet Nordic Wild Wonders. Turen startet med en villsvin-lunch ute på en liten øy i elva der vi skulle finne beveren. Det var noe som falt i god smak både for Sivert og meg....

Etter en god og sen lunch ute i det fri fikk vi litt tid til overs mens vi ventet på det rette lyset og kvelds-stemningen på elva som jeg var litt opptatt av å få. Den tiden brukte vi på å se på beverens fellingskunst inne på land. Det var ikke akkurat småkvist den hadde hivd seg på heller. Et skikkelig imponerende skue.

 Etter en times tid ble lyset og stemningen ute på elva slik jeg ønsket det og vi dro ut i gummibåten med en liten elektrisk påhengsmotor som akkurat hadde rette farten - den såkalt "beverspeeden" som er sakte glidende i vannet.

...og beveren lot ikke vente på seg den heller. Hele tolv individer fikk vi se totalt på hele turen som varte til lysmåleren på D3s krevde 12800 ISO.

...og jeg fikk bildet jeg var på jakt etter i prosjektet også. Et nytt vellykket delprosjekt med andre ord. Stor takk til guide og arrangør... WildSweden.com

Fiskeørn

Da er vi på ferie - kombinert familieferie i diverse badeanlegg og fornøyelesesparker med mine små avhopp for å sitte en dag eller to i ett og annet skjul på veien. I Finland hadde jeg bestilt plass i Kangasala på fiskeørn. Det ble en varm og myggfull aften i ei trang tønne halvveis nedgravd i bakken for å få lavest mulig vinkel i nærmest tropevarme. Så kan man spørre om det var verdt det og svaret sier seg selv - selvfølgelig.

Fiskeørna kom relativt regelmessig for å plukke fisk med ca 1-3 timers mellomrom så i løpet av 24 timer fikk man muligheten til en rekke bomskudd og noen gode treff... flest av den første kategorien. Men jeg var brukbart fornøyd da natta kom sigende innpå første halvdel av oppholdet. da kom en katt snikende inn på arenaen så det ut for. Katten skulle vise seg å være en mårhund og den var ikke fru Duck særlig happy for....

Så hun tok like godt veien over vannet da torden og regnskyll stormet inn over plassen og lagde skikkelig balluba i tønna jeg satt nedgravd i...

Heldigvis ga toreværet seg kjapt og fiskeørna kom tilbake for å fange ny fisk til ventende unger.... En flott tur!

Snart.....

Da er det like før det braker løs....

Selvfølgelig er det slik på flere områder, og til neste helg har vi landstreff og årsmøte i BioFoto her i Nordland, men akkurat nå er det faktisk rådyrkjeing og elgkalving jeg har i tankene. Derfor tok jeg en tur til elgparadis nr 1 i Nordland - Sandhornøya. Rett og slett for å se hvordan det sto til etter vinteren der og om kalvingen var kommet i gang.

Den første jeg traff på denne natta på øya var et faktisk bevis på at enhjørninger finnes - bare ikke i hesteform. Dermed kan vi avsløre at enhjørning ikke er en myte lengre, men et faktum i form av en rådyrbukk.

Og joda jeg traff på elg også i mengder - 12 okser i løpet av natta og fire kyr ( med 2 fjorårskalver)
og et ukjent antall mygg, men her snakker vi millioner minst.

Sandhornøya er vel mest kjent for å ha fostret Elias Blix, men deretter mener jeg at de store oksene som finnes her ute må få en klar annenplass. Heldigvis ser det ut for at jaktlagene som jakter her er sitt ansvar bevisst og lar disse flotteste av arten få leve videre og faktisk berike faunaen her ute. Dessuten er det jo det beste gen-materialet som her vandrer inn i skogen igjen.

Det var ikke mange kyrne jeg fikk se denne natta, men her er ei ung ku med en fjorårskalv og sannsynligvis skal den ikke ha kalv i år siden fjorårskalven fortsatt får lov til å gå i lag med henne...

Denne derimot hadde ikke kalv med seg. Noe som kanskje tyder på at det er litt for tidlig å vente kalver riktig enda. Vi må nok vente til ut i neste uke eller så vil jeg tro. Men siden den ikke hadde med seg fjorårskalver er det vel trolig at denne også kommer med småkalver om ikke så alt for lenge. Vi får vente å se.


og så fikk jeg endelig gaupebilde jeg også.....

En road-trip

Av og til kan man bare sette seg i bilen klokka fire på natta og kjøre. Bestemmelsessted blir til underveis eller er allerede avtalt. I mitt tilfelle håpet jeg Gaupa hos Terje Sylte skulle bli en stund til, mens jeg i tillegg skulle se om jeg fant det albino rådyret på Oppdal. Rådyret var jeg skråsikker på å finne, men gaupa var et litt mer usikkert kort. Ikke mindre grunn til en road-trip av den årsak. Fikk raskt avklart av Terje at gaupa nok var borte igjen,og heller ikke rådyret skulle vise seg å være lett denne gangen. Så uten at dette skulle bli den ultimate uflaks-turen måtte noe slå til. Håpet hang hos Terje Kolaas på Levanger og orreleken der... og det ble klaff må man vel si. I hvertfall fotografisk. Etter å ha frøsset ei natt i blautmyra der ble hjemkomsten preget av febertokter og hosteanfall etterpå men pytt pytt...

Etter orre-natta på Levanger dro jeg innom Fjellopplevelse i Lierne en snartur for å besøke gamle kjente og nye. Ketil Olsen satt i et tiurtelt der oppe og da jeg fikk prøve ekornet delte jeg telt med Trym Sannes...Prøvde også å få røyskatten ut på fjøsveggen, men den hadde det nok best på innsiden så det ut for. Mat sto det ihvertfall ikke på skjønte jeg. Og så får jeg en anledning til å komme tilbake....på nye road-tripper.....akkurat nå gjelder det bare å bli frisk igjen til nye fototurer, og et Landstreff i Biofoto.

 

Trandansen

Så har vi endelig fått vært her også. Ved Hornborgasjön en vårdag med ca 15000 traner og jeg vet ikke, men kanskje 5000 svaner og gjess tilstede. Det holdt hardt da bestillingen min var i påsken og den seine våren gjorde at tranene klokelig holdt seg langt unna. Nå midt i april var de endelig tilstede. Jeg hadde booket skjul og skulle tilbringe et helt døgn tett innpå trandansen, men først måtte jeg få sett den ordentlig fra utsiden.

Panorering av trane var ett av delmålene for denne turen og det manglet ikke på muligheter.

Den store oversikten over omfanget på denne tranesamlingen var det umulig å få da de tross alt brukte et relativt stort område for at tettheten ikke skal være større enn at de tåler hverandres nærvær. Det måtte bli litt uoversiktlig det hele.

...og her er da mitt nye hjem for de neste 24 timene. Jeg tok med meg 800mm noe som ut i fra dette bildet kan virke som litt "overkill" kanskje. Men jeg angrer ikke. Sitter tilbake med mange bilder som ikke så alt for mange andre har. Til tross for at det er vel stort sett fullbooket i de sju skjulene hele sesongen.

og her er fra innsiden og utsikten gjennom en av gluggene i "kassa" mi. Det var en kasse jeg bodde i. 2 meter lang 90 cm bred og 130 cm høyt oppunder taket. Det holdt hardt å rette ut senestrekken på morgenen der inne. Men hvilken morgen det var å våkne til da. Kaldt og overskyet og traner som dalte ned fra himmelen i kapp med snøfillene. Drømmeforhold for en naturfotograf rett og slett.

Og jeg fikk da også mine drømmebilder.

Det var ikke vær for lystige og spenstige tranehopp denne morgenen. Svært få prøvde seg på trompet-soloer også. Men noen klarte selvfølgelig ikke å stenge inne antydningen til vår.

Snøen gikk gradvis over til regn og flere traner brukte tiden på å finne seg mat. Frokost må man ha.

Det er ikke lett å plukke ut et naturlig midtpunkt inne i en stor flokk med fugler, men her traff jeg.

Etter frokost er det en hel dag med fjærstell. Her er det mye som skal holdes i orden før man kan ta seg en velfortjent siesta.

og det kan naturfotografen også......